Kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø: start med standardundersøkelsen

Kartleggingen av psykisk belastning er ikke frivillig, men en plikt — og inngangen er en anonym undersøkelse med 24 spørsmål som er besvart på ti minutter.

Hvorfor må kartleggingen finnes?

Siden 2013 nevner § 5 i den tyske arbeidsmiljøloven (ArbSchG) uttrykkelig psykisk belastning i arbeidet som en del av risikovurderingen. Dermed er den en arbeidsgiverplikt og ikke et tilleggstilbud i helseledelsen — uavhengig av bedriftsstørrelse og bransje. Har man aldri gjennomført den, finnes det et hull i arbeidsmiljøarbeidet som ethvert tilsyn kan finne. Veiledningen Risikovurdering av psykiske belastninger oppsummerer plikten, metodene og forenklingene for mindre virksomheter.

Hva spør standardundersøkelsen om?

Undersøkelsen følger områdene i den tyske GDA-veilederen: arbeidsinnhold og arbeidsoppgave, arbeidsorganisering, sosiale relasjoner og arbeidsmiljø. Hvert spørsmål besvares på to akser — hvor godt stemmer det, og hvor mye belaster det meg. Nettopp den dobbeltheten skiller en risikovurdering fra en trivselsmåling: ikke enhver belastning er en fare, det avgjørende er belastningen som følger av den.

Hvorfor er anonymitet ikke en innstilling, men en forutsetning?

Undersøkelsen er alltid anonym — svarene kan ikke spores til enkeltpersoner, og resultatet vises bare som gruppebilde. Det er ingen bekvemmelighet, men betingelsen for ærlige svar og for at innsamlingen er lovlig.

Hvordan starter dere konkret?

Opprett undersøkelsen, tilpass ved behov spørsmålene for denne gjennomføringen (skjul enkeltspørsmål, omformulér dem for virksomheten deres), inviter deltakerne og les resultatene som gruppeevaluering. Områdene som skiller seg ut, er der tiltakene begynner — og kartleggingen er dokumentert. Trenger dere mer dybde, tar dere COPSOQ i stedet for standardundersøkelsen. Når vurderingen må gjentas, forklarer veiledningen Gjentakelse av den psykososiale risikovurderingen.